Fru JA

Foreldremøtet for minstemann i går ble IKKE slik jeg hadde planlagt.
Denne høsten og vinteren skulle jeg ikke ta på meg mer enn at jeg kanskje kunne ha noen kvelder hjemme og strikke (julegaver?)og scrappe og kose meg, kanskje ha et lite julesalg?. Haaaaa haaaaaaaaa haaaaaaaaa. Lærer aldri vettu. I alle år har jeg syntes det har vært gøy å være med litt i diverse "verv" på skole og i idrett, syns fortsatt det, og for tiden, eller de siste 2-3 år har jeg vært med i Langrennsgruppa her i bygda og syns det er kjempemoro!!!
Men så var det gårsdagen da...... valg av diskotekleder, valg av klassekontakt og valg av FAU-medlem.

Pkt. 1 var diskoteket. Hvem ble leder der???? ME!

Pkt. 2 FAU-medlem: (der var jeg faktisk flink nok til å si nei. Har faktisk ikke tid til flere møtedager i måneden enn jeg har pluss at dattera trener 3 kvelder i uken) PS. Gubben i huset har som oppgave og følge og trene guttungen i fotball og ski så han er fritatt for mer jobb syns jeg.

Pkt. 3 klassekontakt: Hvem ville være med der??? Blei nesten meg der og... men gubben holdt meg for munnen før jeg rakk å si noe og sa H-Ø-Y-T OG T-Y-D-E-L-I-G, nei det skal du ikke. Her sitter det 30 andre foreldre så det kan jammen noen andre ta på seg (han er ikke av den typen som pleier si noe på slike møter). Mange fine unnskyldninger kom som: Nei, jeg har gjort min plikt, var med når guttungen gikk på skolen (for sikkert 50 år sia). Eller: Nei takk, det har jeg ikke tid til (hvem har vel det? og hvor mye jobb kan det være å koke kaffe når det er møter på skolen? Skal jo dit læll) Også har vi de som plutselig syntes skoa sine blei VEEEELDIG interessante. Så jeg prøvde meg igjen, men da kom et reddende ord fra møteleder som slo igjennom med å si at "vi trekker"! (Jeg tenkte, ganske høyt:"akkurat ja, pleier aldri å ha vinnerlykke annet enn i slike settinger så egentlig kan jeg bare ta det på meg først som sist")
Har egentlig aldri vært gladere for å ha tapt i en slik trekning!!! JIPPI! Kanskje drømmen om et lite juleverksted ikke er allverden så langt unna likevel?
Og selv om diskoteket tar sin tid så skal jeg om mulig sitte oppe halve natta og strikke og scrappe det jeg er god for og slappe av og gjøre det jeg har aller mest lyst til for en gangs skyld! (tar med meg strikking på disko og jeg...)

Så nå blogger jeg litt, organiserer skitreningstur og disko og strikker til jeg sovner!

Alle disse dager og år,
ikke visste jeg at det var selve livet!

Ha en koselig kveld i høstmørket, det skal jeg!