Gjør ting jeg ikke kan....

Etter over en uke med ting som må ordnes når det gjelder skolstart, oppstart av div aktiviteter og skolediskotek tar jeg en pust i bakken mellom husvask og baking (her feries nemlig bursdag i dag, har fått en 15 åring i huset....).
I går måtte jeg avreagere litt mellom slagene og kastet meg på et bittelite prosjekt jeg har tenkt på en stund, tok neimen ikke lang tid heller....
Startet med gamle aviser og litt plast (lettere å forme) og gråpapir "tullet" jeg dette sammen og formet det så godt jeg kunne til et hjerte. Siden jeg ikke hadde ståltråd brukte jeg hyssing og sølvtråd og surret fast hampen (det er vel hamp?). Sprayet på litt klarlakk for at det skulle holde seg litt bedre ved dårlig vær og pyntet med det jeg hadde for hånden.
Jeg er dessverre ikke så veldig nøye, så der må eg skjerpe meg, så det blir litt "så der".

Finnishen ble et tynt lag til med klarlakk og ble da fornøyd med "jobben" jeg hadde gjort.
Og hermed ønsker jeg alle sammen en riktig så god søndag.
I morgen reiser jeg og sønnen i huset på leirskole i 3 dager til Sandefjord, og torsdag ettermiddag fær vi til Tyrkia i 1 uke og får vår årlige dose sol og varme som vi har fortjent etter en heller begredelig sommer her i "kalde nord".

TUDELU

Søndagssyssel

I dag hadde jeg mange planer om hva dagen skulle bringe, men det spora av ganske så tidlig.
Litt fikk jeg da gjort, og resultatet ble tre scrappede kort. To på bestilling, og ett til moren til venninnen min som ønsket seg kort til bursdagen sin (som var for lenge siden og som jeg rent glemte), så da ble det et vanlig kort med en liten høsthilsen fra meg. Håper hun syns det er like greit.

Dette kortet er til en konfirmant (beklager elendige bilder, men datteren i huset har stikki av med kameraet til Polen og jeg står igjen med dette, - eller er det fotografen kanskje?), er ikke helt fornøyd så kan hende jeg starter på nytt, ble litt dystert syns jeg.


Dette bryllupskortet er også på bestilling og i en litt lysere variant, thank God.
Er mer fornøyd med dette ( og nei, kortene er ikke skjeive, blir bare sånn når jeg tar bilder av dem. Så DER skylder vi på fotografen!)

Og til slutt har vi kortet til Maily moren til en venninne, Gult måtte jeg bruke her siden dattera fikk grønt vintagekort til bursdagen sin (jeg digger kort som er laget i grønt).
Ellers kunne jeg ønske meg å stjele en ide jeg fikk av Solveig og hennes tavler. De er bare helt nydelige, (som alt det andre hun lager) og om jeg får lov vil jeg også prøve meg på sånne en dag (må bare spørre først),
men først og fremst:

JEG VIL HA FLERE TIMER I DØGNET; KAN NOEN VÆRE SÅ SNILL Å SKAFFE MEG DET?????

Ha en koselig søndags kveld! :)

Fru JA

Foreldremøtet for minstemann i går ble IKKE slik jeg hadde planlagt.
Denne høsten og vinteren skulle jeg ikke ta på meg mer enn at jeg kanskje kunne ha noen kvelder hjemme og strikke (julegaver?)og scrappe og kose meg, kanskje ha et lite julesalg?. Haaaaa haaaaaaaaa haaaaaaaaa. Lærer aldri vettu. I alle år har jeg syntes det har vært gøy å være med litt i diverse "verv" på skole og i idrett, syns fortsatt det, og for tiden, eller de siste 2-3 år har jeg vært med i Langrennsgruppa her i bygda og syns det er kjempemoro!!!
Men så var det gårsdagen da...... valg av diskotekleder, valg av klassekontakt og valg av FAU-medlem.

Pkt. 1 var diskoteket. Hvem ble leder der???? ME!

Pkt. 2 FAU-medlem: (der var jeg faktisk flink nok til å si nei. Har faktisk ikke tid til flere møtedager i måneden enn jeg har pluss at dattera trener 3 kvelder i uken) PS. Gubben i huset har som oppgave og følge og trene guttungen i fotball og ski så han er fritatt for mer jobb syns jeg.

Pkt. 3 klassekontakt: Hvem ville være med der??? Blei nesten meg der og... men gubben holdt meg for munnen før jeg rakk å si noe og sa H-Ø-Y-T OG T-Y-D-E-L-I-G, nei det skal du ikke. Her sitter det 30 andre foreldre så det kan jammen noen andre ta på seg (han er ikke av den typen som pleier si noe på slike møter). Mange fine unnskyldninger kom som: Nei, jeg har gjort min plikt, var med når guttungen gikk på skolen (for sikkert 50 år sia). Eller: Nei takk, det har jeg ikke tid til (hvem har vel det? og hvor mye jobb kan det være å koke kaffe når det er møter på skolen? Skal jo dit læll) Også har vi de som plutselig syntes skoa sine blei VEEEELDIG interessante. Så jeg prøvde meg igjen, men da kom et reddende ord fra møteleder som slo igjennom med å si at "vi trekker"! (Jeg tenkte, ganske høyt:"akkurat ja, pleier aldri å ha vinnerlykke annet enn i slike settinger så egentlig kan jeg bare ta det på meg først som sist")
Har egentlig aldri vært gladere for å ha tapt i en slik trekning!!! JIPPI! Kanskje drømmen om et lite juleverksted ikke er allverden så langt unna likevel?
Og selv om diskoteket tar sin tid så skal jeg om mulig sitte oppe halve natta og strikke og scrappe det jeg er god for og slappe av og gjøre det jeg har aller mest lyst til for en gangs skyld! (tar med meg strikking på disko og jeg...)

Så nå blogger jeg litt, organiserer skitreningstur og disko og strikker til jeg sovner!

Alle disse dager og år,
ikke visste jeg at det var selve livet!

Ha en koselig kveld i høstmørket, det skal jeg!

Havfruen

Jeg lovet på tro og ære at jeg skulle bake en Ariel Havfruekake til niesen min som fylte 5 år på søndag.
Angrer meg!

Sist jeg laget en slik kake var til dattera mi for sikkert 10 år siden og den ble adskillig finere, men som den snille tanta jeg er gikk jeg på med godt mot og ideen i hue var bedre enn resultatet ble (skjønner egentlig ikke at det ikke går an å få det ned på "papiret" det en har i hue)!

Pkt. 1. Kakebunnen ble pitteliten.
Pkt. 2 Ariel ser slettes ikke ut slik på bildene
Pkt. 3. Glemte noe på butikken så jeg måtte reise handle inn mer til kaken (og da jeg kom hjem spurte mannen i huset om det var greit at han hadde smakt på den ene kaken som sto på benken.,..... !%..^/#JHdjk.=)
Han så vel sinnet som bygde seg opp og øya som ble svarte og var rask med å si at han IKKE hadde smakt.... og takk gud for det, ellers hadde det vel endt med mord her i dal`n.


Gledet meg sånn til å bake da det er kjempelenge siden sist, og jammen tror jeg det blir lenge til neste gang også...... miste helt piffen gitt.
Og hvis jenta er fornøyd i morgen skal jeg være fornøyd.

Og siden jeg var så godt i gang dro jeg frem enda en av mine Homeparties-innkjøpte former av en Fotball-T-skjorte og smelte igang en sjokoladekake (som også jeg kan spise) og strødde på MASSE MASSE kakestrø som er så godt, og ett par tre kjærligheter også, mmmmmmm, kjenner humøret er på vei oppover igjen. Tenker det var lavt blodsukker som gjorde at jeg ikke fikk til den andre kaken jeg..... øøøøhhhh




Så nå går jeg å legger meg med èn porsjon mislykkethet og èn porsjon lykkelighet for to stk kakebakst i dag. (neste gang holder jeg meg til kremkake)

CIAO

Mannen i huset

Mannen min er unik (som de fleste menn er, he he he he he)

Jeg er ingen ryddig jente, det har jeg slutta med for lenge siden. Orker bare ikke før jeg må. Men mannen min derimot. Han har nesten støv på hjernen, (dessverre ser det ikke ut til at noen av ungene våre har arvet den genen fra han) og til tider kan det være irriterende. Skal ikke klage, men når han setter igang, får jeg meg ikke til å sitte å se på selv om jeg med god samvittighet kan gjøre det. Så dermed må jeg gjøre noe jeg også... ;)
Det er mye han ikke ser, men det er mye han ser som jeg er glad for at han ser.

-Han vasker og legger sammen klær (ingen henger klærne opp så nøye på snora som han)
-Han støvsuger, ikke så ofte han vasker gulver men....
-Han snikkerer (panelerer, lager port ute, lister mm.
-Han lager mat (kjøttkaker med peppersaus og slikt hi hi hi hi)
-Han trener guttungen i fotball.
-Han Klipper plenen pinlig nøye (jeg er fritatt fra den jobben pga allergi og unøyaktighet)
-Han hogger veden sin selv.
-Han handler alltid inn til helgen, det er hans jobb.
-Han digger fotball på TV.
-Han ser når det trengs en ny oppvaskebørste på kjøkkenet.
Med andre ord; mannen min kan det meste, men...............

-Det jeg ikke liker er:
-Han hater maling av møbler mm. (???, skjønner ikke at det går an jeg ;)) -Han kan sitte en hel dag å se fotball på TV (kan han ikke ha mine intr som sine?....) -Han vasker ikke badet (det som er SÅ kjedelig) -Og han er ikke glad i å bli tatt bilder av (det er lurt med en som meg i huset....)
Men mest av alt er han min, og jeg er glad for at jeg har en som han. Derfor får han en bukett roser av meg fordi han er han!



Ha en god søndag folkens!!

Fridag.

I dag har jeg fri fra jobb, og MÅTTE bake brød.



Jeg er av de "heldige" som har cøliaki og har ikke funnet noe brød som er godt, så derfor må jeg bake selv (jukser litt da, har kjøpt meg ferdig blandet mel i kartonger så det er egentlig lett). Kjenner jeg blir litt grinete når jeg tenker på alt jeg kunne spise før som ikke er lurt å spise lenger.
Mors (jeg altså) hjemmelagde brune saus, deilige søte kaker, ordentlig hjemmebakt brød og ikke minst noe så tåpelig som pasta og makaroni. Vanlige "makkiser" kan jeg ikke spise, og de uten gluten er harde og seige. :( :(
Well well, brød blei det, og de er ganske gode! Problemet er at pålegget må nesten ligger under brødskiva fordi det henger dårlig sammen.....

Og det positive ved brødet er at det er bare meg som spiser det.
Kiloene velter seg på her også, uten at jeg skal skylde på brødet av den grunn. :(
Har alltid vært tynn, bortsett fra de siste årene hvor kiloene har kommet smygende på (alderstillegg?), men de siste månedene etter at jeg endret kostholdet er de ikke lenger smygende..... her røsser kiloene på i fleng, så nå har gubben snart dobbelt så mye av meg. Stakkars mann sier nå jeg.
Nei, så nå gyver jeg på siste økt inne i huset før jeg kaster på meg regntøyet (ja det regner her igjen....) og går meg en laaaaang tur og blir kvitt det dårlige humøret mitt.

Sjalabais.

NANNY

I dag har jeg passet tanteungene mine noen timer, og det er alltid en eller annen utfordring når man har små barn med seg ut i butikker eller hvor det måtte være.

Siden mammaen skulle bort, tenkte jeg å ta dem med meg i en såkalt "lekebutikk/saker-og-ting-butikk".

Utfordring 1:Vi rekker akkurat å komme inn døra når jenta på 5 år sier hun må på do! (merkelig, husker dattera mi da hun var liten/mindre, vi visste hvor alle doene var i hele tettstedet) Da var det å finne noen som kunne hjelpe oss, og da måtte vi ned i kjelleren!

Utfordring 2: I samme kjeller var det lekebutikk! GOSH! Og det var ikke måte på hva dem skulle ha. Og du må ikke tro det var de billigste leken de ville ha nei. Barbie-dukker til 4-700 kroner (gulp, er snill tante men jeg har visse grenser jeg også, og i hvertfall siden jenta fyller år på søndag), og togbaner med diverse bommer, svinger, bruer og ikke minst alle togene til gutten på 3 år. - Det vi endte opp med var såpebobler (lær av trikset folkens, slår aldri feil å tilby det) og en bitteliten skrivebok til dem hver. Var så fornøyde atte.

Utfordring 3: Så var det tid for tante sin "shopping", i første etasje fantes det scrapping-ting! WOW. Ble helt bergtatt og begynte å kikke rundt meg for å bestemme hva jeg skulle ha........ Jøran har "bommelom", gjort i buksa, bæsja, you name it, og det lukta ILLE!!!! Ut av butikken og inn i bilen og hjem, kunne jo ikke traske rundt i butikken med den stinkbomba spankulerende mellom hyllene.... For all del... har da litt medlidenhet for medmenneskene mine.......

Enda på visa ble en kjedelig ettermiddag i hagen hjemme, med et forferdelig søl med det helv.......s såpeboble-klinet...... og krangling fordi Karianne hadde igjen såpe, mens Jøran tømte ut sin hele 4 ganger (over seg selv og søstera) og ville ha søstera sin....... Og her og nå trekker jeg tilbake det jeg sa om at såpebobler var er sikkert ess i ermet.... sorry.... bare søl, klin, sutring, lugging og slåssing om 5 ml såpevann.

God natt ønskes dere fra " Nanny from Hell"